Ja, jeg lever fortsatt!

Idag fikk jeg en mail av Andrea, hun var tydeligvis litt bekymret for meg siden jeg ikke har gitt lyd fra meg på en uke så hun kommanderte meg til å skrive her:P

Grunnen til at jeg ikke skriver så ofte her er fordi familien min vil ikke at jeg skal være på dataen så ekstremt mye. Så når jeg først er på dataen så sjekker jeg bare mail, facebook et par blogger og så er jeg ferdig, men nå er det søndag og jeg kan sette meg ned og skrive litt:)

Den siste uken har det egentlig ikke skjedd så mye, har bare vært på skolen:P og jeg blir utrolig sliten, føles som om jeg har en evigvarende hodepine=/ og så er jeg skikkelig irritert på klassa mi for de hjelper meg ikke i de hele tatt! sitter bare å stirrer på meg! fra onsdag til fredag var jeg den eneste utvekslingsstudenten i klassa mi fordi hun andre var syk og for å si det sånn; jeg har aldri følt meg mer alene i HELE mitt liv =O har bare sotti alene og gått rundt alene hele tida så hver gang jeg ser en annen afs-student overfaller jeg dem, de må tro jeg er crazy. jeg fikk til og med en sånn absence greie for en time jeg ikke visste vi hadde fordi det var ingen i klassa mi som hadde giddi og fortelle meg at hele timeplanen vår er blitt forandra, kan tenke deg jeg ble sint da! måtte løpe rundt til masse forskjellige lærere og rådgivere og prøvd å få løst det på gebrokkent fransk-engelsk! ILLE!

Men jeg har det veldig bra, i går fikk jeg pakke med de tre siste bøkene av Twilight-serien og jeg ble så glad, elsker de bøkene! dere må lese de, etter å ha lest de kommer dere til å ønske at alle gutter på Lillehammer var vampyrer:) man blir forelska i hovedpersonen, kødder ikke! Line du kommer til å elske de bøkene!!

I går Hadde jeg to venninner på besøk; Pierina fra Venezuela og Andrea (!) fra Guatemala:) vi gikk og kjøpte oss mat på Mc-ern, vi tenkte at siden vi har spist bare ekstremt sunt siden vi kom hit (jeg har drukket brus én gang!) så kunne vi slå oss litt løs:P etterpå kom V-søsteren min og sa at det var konsert på en bar i byen så vi kunne sjekke om det fortsatt var ledig plasser, vi dro dit og kom jammen meg inn, bandet het Pep's og de var ganske bra, de har en skikkelig fin sang som heter Liberta, dere må høre den:). så møtte vi V-søsteren til Andrea og hun er skikkelig teit, hun sendte melding til moren sin med en gang og sa at vi var der. V-moren til Andrea er sånn leder greie i AFS i område vor jeg bor og skikkelig crazy, det eneste hun noen gang har sagt til meg er; "Tu fait attention ta famille, d'accor!" anyways så ringte hun min vertsmor og kjeftet skikkelig på henne, hun hadde ingen grunn til det baren er helt trygg vi er gamle nok til å dra dit og vi hadde med oss V-søsteren min som er 19 år, hennes kjæreste somer 22år og en kompis som er 18år, helt trygt! men neida dette var skikkelig fælt og det kom til å få konsekvenser for familien min. jeg må bare si at denne dama er syk, det er hennes utvekslingsstudent som vil flytte familie og det er min familie alle digger så hun burde virkelig tenke seg om før hun kritiserer min familie! men en ting jeg tenkte over i går når det hele foregikk er hvor glad jeg har blitt i vertsfamilien min, for når jeg fikk høre alt det hun crazy dama hadde sagt så ville jeg bare skjelle henne ut og forsvare min familie, jeg tenkte til og med at ingen behandler familien min sånn uten å få igjen! det er litt rart:P

men anyways i morgen har jeg vært borte fra Norge i én måned og det er rart! hjemlengselen er ganske vanskelig å takle, men det er fordi den ikke er der hele tida den bare slår meg som en bølge i blandt uten at jeg er forberedt på det, for eksempel her om dagen så gikk jeg bortover og hørte på "cell block tango" fra musikalen chicago som minner meg om andrea og så hadde jeg på meg den lange gråe cardiganen som jeg fikk av andrea, da ble jeg helt num skjønte virkelig hvor mye jeg savner Andrea, savner til og med bitinga hennes:O men når jeg savner dere der hjemme så er det ikke fordi det er så lenge siden jeg har sett dere, det fordi jeg vet at det er så lenge til jeg skal få se dere igjen! det er tøft å tenke på:(

en ting jeg savner mye her i France er klemmer, det er faktisk ganske frustrerende å aldri få en ordentlig klem bare små kyss! derfor er det utrolig deilig at jeg har fått meg en klemmevenn:P Det er da Larissa fra Brasil en dag skulle jeg si hei til henne og hun klemte meg skikkelig, jeg ble helt lamslått og samtalen gikk slik; - Du klemte meg! - ja selvfølgelig, skulle jeg ikke gjort det? - jo , det er helt herlig! jeg har ikke blitt klemt på kjempe lenge!! - shaha! vil du ha en klem til? og etter det klemmer vi alltid når vi møter hverandre, det er skikkelig hyggelig:)

men nå må jeg gå, orker ikke skrive mer nå, håper det er nok andrea:)
glaidekk!!!
bisous.